I don't know about you, but it ain't a crime?

Jeg har veldig ofte fått høre at jeg er for godtroende og snill. At jeg finner meg i for mye, og at jeg burde stille mer opp for meg selv. Det er ikke slik at jeg ikke har egne grenser etc, for det har jeg så absolutt. Greia er vel det at jeg misliker konflikter, og jeg ser veldig liten vits i å blåse opp ting større enn det som er nødvendig. Det er ikke nødvendig å lage masse drama fordi "nå er Christine et offer", liksom. Sånn vil jeg ikke ha det, for det er ikke sånn jeg ser det. Derfor lager jeg ikke så mye oppstyr ut av ting. Er ikke feil det? Jeg ser stadig vekk, gang på gang at jeg kanskje er en smule godtroende og stoler for fort på folk. Det er slik jeg er, jeg tror det beste om de fleste, og blir veldig fort glad i mennesker rundt meg. Alle gjør feil fra tid til annen, det gjør jo også jeg. Så hvorfor skal jeg da dømme andre fortere enn jeg skal dømme meg selv? Det faller ikke naturlig for meg, hvertfall.

" Peace on earth, liksom!:D "