Burn

Nesten to timer er gått. Forvandlingen til en effektiv supernerd gikk ikke som Christine hadde håpet på, og alt hun sitter igjen med er bortkastet tid og lysten på å bare forsvinne. Arkene som nå skulle vært fullpakket av dritt-teori, er fortsatt blanke. Klokken virker å ha gått fortere enn hun trodde, og hun kan nesten kjenne vinden av at tiden fortsatt suser forbi i ansiktet. Irritert av tanken blir hun bare mer demotivert, og har lyst til å grave et stort hull i bakken hvor hun kan gjemme seg til det hele er over. Motivasjonen hun tidligere følte, er borte. Motvisjonen forsvant med lyset, da det ble mørkt. Nå er det verken motivasjon eller lys tilstede her. Christine er fanget i en ond sirkel hun har vanskeligheter med å komme ut av.

Christine har fått noe bekreftet idag, nemlig at hun ikke kan trylle. Noen effektiv supernerd kommer hun aldri til å bli. Ikke idag, ikke imorgen, aldri, uansett hvor hardt hun prøver. Hvorfor, vet hun ikke selv en gang. Hun vet at det er hennes egen skyld, men får bare ikke til å gjøre noe med det. Hvertfall ikke nå. Men alikevel så vet Christine at dette må gjøres, og det vil bli gjort. Det MÅ bli gjort.
Om det så skal ta hele natten.