Wish me luck, I am gonna need it

En endt praksisperiode medfører muntlig fremlegg. Faglig forsvare valg av aktivitet, bla bla bla BLA BLAA! Dette lille helvette skal jeg igjennom imorgen, og jeg startet på oppgaven istad. Det er så typisk meg, å utsette ting tid siste sekund liksom. Alikevel så føler jeg ikke at jeg tar det så tungt, jeg gir egentlig blanke. Jeg skal gjøre mitt beste, og det går som det går. Jeg er veldig sikker på at det ikke kommer til å gå på langt nær så bra som forrige gang, men pyttsann.. Verden går da ikke under om det går dårlig, ingen dør eller sulter ihjel selvom jeg gjør det dårlig på ÈN muntlig presentasjon? Takk Gud for det.
Jeg vet hvertfall det at jeg får en ståkarakter, så jeg stryker jo ikke! Jeg kan jo de greiene der, selvom jeg 100% sikkert hadde kunnet oppnådd en høyere karakter ved å jobbe LITT hardere.

Men jeg har faktisk merket et snev av motivasjon komme sakte men sikkert opp i meg, så jeg føler at jeg går mot lysere tider.
Noen sier man "ikke skal gå mot lyset", men jeg gjør faenmeg alt jeg kan for å se litt lys nå. Ser jeg lyset, så løper jeg! Ikke i motsatt retning altså, men mot lyset. Jeg trenger lyyyyys! :D
hihi.

Har sagt det før, og jeg sier det igjen:
Skole er galskaaaaaap!
Nå skal jeg forvandle meg til en supernerd og effektiv person for de neste timene, så byebye CHristine. See ya!