LEV!

Shalabais
Jeg har akkuratt sitti her og tenkt på en ting. Jeg aner ikke hvor i verden disse tankene kom fra, men jeg fikk nettopp en liten åpenbaring.

SERIØST, det er så sykt trist at så mange mennesker kaster bort livet sitt på å "gjemme seg bort", ta på seg "masker" hver dag og ikke tørre å være seg selv fult ut, forårsaket av frykt for hva andre mennesker vil tro eller mene. Dette er på grunn av alle oss andre. Det er menneskene rundt meg som "former" meg, det er de som aksepterer eller ikke aksepterer, kritiserer eller ikke kritiserer, det er de som gjør meg til den jeg er. Vel, de har vært fall noe med det å gjøre.
Noen er liksom såkalt rare, men hva faen er egentlig rart?
Hadde alle vært slik som den såkalte "rare" er, ville det vært rart å være slik vi "normale" er idag. Det ble en innviklet setning, but I'm sure you understand. Mennesker er så dømmende, og kommer dette av at vi kanskje er usikre på oss selv eller hva som vil skje, eller av at vi rett og slett er redde for det som er litt anderledes?

Det er ingen verdiforskjell på svart, hvit eller gul, det er ingen verdiforskjell på tjukk og tynn, ingen verdiforskjell på homofil eller hetro, UANSETT (!) så er vi alle like mye verdt.
Hvorfor er vi så fordomsfulle? Man har ofte ikke peil på hva man egentlig står for, når det gjelder å dømme andre etter slike usakelige ting som for eksempel seksuell legning, klesstil eller utseende.
Fordom = Holdning basert på feil eller mangelfull informasjon. Hah!
*Smartass* B)

Så kan ikke vi alle bare være mot andre som vi vil at andre skal være mot oss? Det er mine ord til verden. Tenk så chill verden hadde vært. Wow. Haha. Jeg høres geekteit ut nå, men bare gi det en tanke?^^

Dette ble veldig dypt, men det er min mening ihvertfall.
En ny dør har åpnet seg i livet mitt, og jeg er kommet inn i et nytt rom, et rom fylt med musikk, latter og glede.^^ Livet mitt som det ser ut nå er i mange fine farger, lyst og fint. Jeg føler meg så utrolig optimist, og vil fra nå av gjøre mitt ytterste for å få noe positivt ut av enhver situsjon. Til og med skolen er faktisk helt "ok", noe som virkelig er utrolig. Mirakel? Hell yeah.


En ny verden har åpnet seg for meg, og jeg nyter hvert sekund, for slike tider er verdt å hold on to.

Ikke vet jeg helt hva dette kommer av, men jeg har aldri ledd og smilt så mye i mitt liv som jeg har gjort den siste tiden. Det sies jo at en god latter forlenger livet, så etter de femhundreogsekstisjutusen-lættisene jeg har hatt de siste ukene, er jeg nærmest udødelig (=